Siden jeg har jobbet litt med bruk av feeds for å lage guider for kulturminneformål, tenkte jeg å teste hvordan oEmbed (se tidligere post: Deling av innhold på nettet: oEmbed) kan brukes for å vise og distribuere slike feeds via f.eks. Wordpress. Resultatet ses under. Dette er en demo, så vær overbærende med eventuelle feil. Dataene om Olaf Bull er lånt med tillatelse fra Anders Løvlies Tekstopia-prosjekt om litteratur og steder.
Grensesnittet er kanskje ikke helt tydelig, men knappen med pil og stjerne kan klikkes på for listevisning (OBS! Podcastlinken vil prøve å åpne iTunes hvis det er installert):
To view this page ensure that Adobe Flash Player version
9.0.0 or greater is installed.
I forbindelse med lanseringen av iPad er mye blitt skrevet om Jobs visjoner med produktet. Men jeg hadde vel ikke vært akademiker om jeg ikke ville gå litt lengre bak i historien for å finne røttene til tablet-konseptet. Riktignok ikke helt tilbake til antikken, men til det legendariske Xerox-lab på 70-tallet. Xerox-lab var de første som utviklet den type grafiske grensesnitt som senere ble populære gjennom Microsoft Windows og Apples MacIntosh OS.
Der jobbet også Alan Kay som var forsket på objekt orientert-programmering og grafiske grensesnitt. Han var også opptatt av pedagogikk og og bruk av data i undervisningsformål. Allerede i 1968 kom han opp med et konsept han kalte Dynabook som senere ble utviklet til en slags prototype i 1972. Dynabook ble beskrevet (legg merke til prisen!) som en bærbar datamaskin, mens illustrasjonene faktisk ligner litt på Amazons Kindle DX. Primært er Dynabook ment som et læringsverktøy; et alternativ til læreboken som i større grad støtter et konstruktivistisk læringssyn. En slik bruk har ogs vært fremhevet som en god mulighet for iPad og lignende tablet-pc-er.
Elementer fra Dynabook finner man igjen i bærbare PC-er, PDA-er, e-boklesere og nå også iPad. Selv har Kay vært involvert i One Laptop Per Child-prosjektet, og er fremdeles mest opptatt av de pedagogiske muligheten. Han mener visjonene bak Dynabook fremedeles ikke er blitt fullt ut realisert.
I forbindelse med oppdatering av denne bloggen, har jeg sett nærmere på en standard, kalt oEmbed, som brukes for å dele innhold på nettet. Et vanlig scenario for oEmbed er hvis man vil ha en video fra YouTube som en del av et blogginnlegg, men det brukes også for annet innhold.
Eksempel på bruk av Oembed i forbindelse med digitale fortellinger.
Lenking på nettet foregår i hovedsak på to måter. Lenker som traverseres og lenker som embeddes. Det første er den vanlige lenken som man klikker på for å gå til en ny side. Det andre kan illustreres ved bruk av bilder på en nettside. Disse lagres også som lenker, men i stedet for at de skal klikkes på, så laster nettleseren inn informasjonen som lenken refererer til og presenterer i konteksten av nettsiden, dvs. at de embeddes som det heter på engelsk. Embed oversettes med plante, sette fast, sette ned, støpe/mure/bake/kapsle inn, og innkapsling er kanskje en god oversettelse i denne sammenhengen siden embed her innebærer å kapsle inn informasjon i ulike kontekster.
Det er mange sammenhenger utenom bilder hvor man ønsker å kapsle inn innholdet fra andre steder inn i nettsidene. Bruk av video og flash er det mest nærliggende eksemplet, men dette har vist seg vanskelig og skapt mye hodebry. Blant annet så er det forskjellig hvordan Internet Explorer og de andre nettleserene håndterer video og slikt. I det hele tatt er lenking egenlig ganske kompliserte greier, og Berners-Lee og de andre web-pionerene tok noen enorme snarveier da de beskrev lenke- og bildemekanismer for web.
I ettertid har det vært flere forsøk på å gjøre dette bedre. Blant annet fikk vi XLink, som beskrev litt mer avanserte lenkemekanismer. Deriblant en standard for generell innkapsling av innhold som også kunne omfatte enklere ting som tekst fra andre steder i tillegg til video ol.
Men XLink har stort sett vært mislykket, og i dag prøver man på ny med HTML5 som inkluderer bedre muligheter for opplenking av video ol. uten en generell innkapslingsmekanisme.
En grunn til at Xlink mislykkes med å innføre innkapsling, er nok at denne typen mer komplisert lenking håndteres best på applikasjons-/tjenestenivå og ikke som en del av denne generelle arkitekturen for web. Det er jo både tekniske og rettighetsmessige utfordringer med dette. oEmbed er derimot en enkel standard for hvordan tjenester/applikasjoner som YouTube og Wordpress kan brukes for innhold ment for innkapsling. Man bruker bare en enkel YouTube-lenke i bloggen, og Wordpress spør så YouTube om hvordan lenken kan brukes for innkapsling og bruker den informasjonen når bloggsiden presenteres.
Men oEmbed kan brukes for mange typer innhold, og er et nyttig supplement til delingsteknologi som RSS ol. når man f.eks. skal dele innhold fra museer og samlinger og andre kulturarvportaler. En forutsetning er at innhold kan identifiseres vha av lenker, noe som dessverre ikke alltid er tilfelle, jfr. Arkeologisamlinger på nett.
Som eksperiment har jeg laget en enkel oEmbed-tjeneste for Digitalt fortalt (OBS! Dette er en tjeneste ment for eksperimentering og prototyping og er ikke en fullverdig tjeneste). En slik tjeneste kan brukes for å kapsle inn digitale fortellinger inn i blogger og andre verktøy som støtter oEmbed. Man bruker bare lenken som er i adressefeltet for fortellingen inne på Digitalt fortalt-sidene, resten går av seg selv
Langt inne i skapet, blant papir og annet rot, dukker de opp. Samlekassettene fra 80-tallet!
Opptak gjort på kassettspilleren på gutterommet. Møysommelig komponerte miksetaper.
Tapene og kassettspilleren åpnet en ny verden. Du kunne sette sammen dine favoritter, velge og vrake! Redigere, ta kontroll, lage spillelister og kassetter for spesielle anledninger. Hvem hadde den feteste og mest originale lista? Hvem kunne brife med ukjente opptak av favorittbandet, 60-tallsoriginalen til den låta alle trodde bandet hadde laget sjøl. Rec og play; to fingre ned samtidig – og opptaket var i gang.
Hver låt vekker minner: fine ting, tyngre stunder, engasjement og kamplyst, kompisturer og klassefester. Noen låter danset vi til, noen sang vi til, noen gjorde seg best i bil med intens tromming på dashbord og seterygger, noen ble spilt bare en gang og tapet over, om og om igjen, til begge sider nesten kunne spilles samtidig.
Universitetsmuseene har nå lagt ut det de kaller en foreløpig versjon av en søkeportal for sine arkeologiske samlinger. Etter å ha deltatt i en diskusjon rundt tilgjengliggjøring av samlinger som tilhenger av bred tilgjengliggjøring, var det jo med en viss spenning jeg testet ut portalen.
Dessverre er førsteinntrykket litt skuffende, men siden de mener dette er foreløpig, er det følgende mer snakk om vennlige råd enn en kritikk av portalen.
Førsteside:
Førstesiden er litt forvirrende hvis man ikke har vært der før. Man kommer inn på det som er menyvalget “Utvalgte godbiter”, men dette er underkommunisert selv om det er en god idé å å gi en umiddelbar presentasjon av samlingen. I denne oversikten kan man bl.a. zoome inn på detaljer i bildet, og det er en fin funksjonalitet.
Når man blar i i de utvalgte godbitene, kan man velge å legge elementer over i sin egen samling. Dette høres ut som en god idé, men det er usikkert hva denne private samlingen kan brukes til. Samlingen er representert som en rekke thumbnails. Jeg forventer at ved å klikke på disse, får jeg opp en større versjon ved siden av som jeg kan zoome i på samme måte som når jeg ellers blar i godbitene, men det kan jeg ikke. Med mouseover får jeg opp et pluss- og et minustegn. Disse brukes ellers i portalen som ikon for forstørr/forminsk, men ikke på forsiden. Klikker jeg på pluss, går jeg over i utforskmodus (et annet hovedmenyvalg), og minus fjerner elementet fra samlingen. Her burde man bruke andre ikoner!
Utforsk samlingen:
Dette er selve søketjenesten. Den fungerer raskt, men navigasjonen er ikke optimal. Det er lett å rote seg bort og miste tråden i søkingen når man klikker seg mellom lister, detaljvisning og kartvisning. Spesielt er det vanskelig å forstå forholdet mellom hovedmenyvalgene Utforsk samlingen og Finn gjenstander på kartet, og undermenyvalgene “Vis liste” og “Vis på kartet” (som er underkommuniserte), og det bør kommuniseres bedre at man starter et nytt søk ved å klikke på hovedmenyen.
Tidslinjen er fin visuelt sett, men hvorfor knyttes det ikke noe funksjonalitet til den utover å informere om periodene? Det bør være en kobling mellom tidslinjen og hvordan søk avgrenses periodemessig.
Generelt:
Mye av dette er pirk som kan ordnes med litt redesign av grensesnitt, men kanskje det største problemet mitt med denne portalen er: hvordan tenker de egentlig bruken av den?
Tjenesten virker fokusert på det å presentere samlingen, men har liten tanke for hvordan f.eks. skoleelever kan bruke dataene. Hva hvis oppgaven er noe slikt som: “Skriv om et funn og den historiske bakgrunnen i din kommune/ditt fylke”. Det er f.eks. vanskelig, om ikke umulig, å lenke opp til bilder, oppslag og kartvisninger. Hvordan kan disse dataene kobles med annen data, og hvordan kan man f.eks. dele på de samlingene man selv oppretter? Det ser ut som de bruker et underliggende søkeapi som gir data i et eget XML-format. De sier ikke noe om dette kan brukes av andre, men vi får håpe det.
I forbindelse med lanseringen av Layar 3.0, har Layar også annonsert 3D-støtte for sin AR-plattform. Det åpner for interessante eksperimenter i formidling av kulturminner, jfr. artikkelen Reis i historien med mobilen i digi.no.
jeg driver nå og eksperimenterer med å kombinere lokasjonsbaserte feeds med Layar-lag, og vil helt klart teste ut 3D-mulighetene.
I dag er det 20 år siden muren i Berlin falt. Jeg var på studietur der i 1988, med en dagstur til Østberlin. Det jeg husker best var det vanvittige Palast der Republik, som nå er revet, og mynter som veide ingenting. Året etter var jeg der på interrail. Husker at jeg gikk fra vest til øst forbi Checkpoint Charlie og at alt var så utrolig øde. Et bredt ingenmannsland uten en sjel, brede motorveier helt uten trafikk. På den tiden var det fremdeles Vestberlin som var kult og alternativt — man hadde jo nylig sett Der Himmel über Berlin med musikk bl.a. av Nick Cave, og Bowie satte stemningen på 80-tallet med musikken til Wir Kinder vom Bahnhof Zoo.
Mye musikk er er blitt laget og knyttet også til murens fall — det meste skikkelig irriterende musikk. Men det er en sang jeg alltid tenker på når det gjelder muren — mye mer passende enn Pink Floyds The Wall
En måte å organisere en digital byvandring på, er å bruke sidene til Kulturminneløypa.no. En byvandring foregår jo langs en kulturløype, og det er allerede flere slike løyper i byer der.
Hos Kulturminneløypa.no kan man registrere sine egne løyper. Det er en god ting. Men dessverre er det andre ting som jeg ikke synes fungerer så bra.
Det største problemet er begrenset kartfunksjonalitet. Man kan forankre startpunktet på kartet, men hvert enkelt stoppested på turen kan ikke kartfestes hvis man da ikke lager en løype som går over flere fylker. Skal man bruke kart for byvandring, må man lage det separat og laste det opp som bilde. Slikt synes jeg begrenser nytten av å legge inn slike løyper. De mener de har en grunn til å gjøre det slik. Det kan gi for mye kartinformasjon og bli for rotete, og kartteknologien de bruker, Google, er ikke detaljert nok ned på turkartnivå.
Dette mener jeg ikke holder. Man kan f.eks. sammenligne med tilsvarende turløypesteder som nyopprettede ut.no. Her brukes kartdata fra statens kartverk sammen med Google-teknologi, og det gir tilstrekkelig detaljnivå for turkart. Punktene på løypa kartfestes enkeltvis.
Nå er det selvfølgelig visse forskjeller på en turløype og en kulturløype. Sistnevnte handler mer om formidling og mindre om mosjon og friluftsliv. Men hvis det skal være noe poeng i å knytte formidling med opplevelse av kulturminner ute i det fri, må man også legge tilrettelegge for at folk kommer seg ut. Formidlings- og turfunksjonalitet må balanseres på en god måte, og her synes jeg Kulturminneløypa.no ikke lever opp til potensialet og de idéene som ligger til grunn for tjenesten. Dessverre er Kulturminneløypa.no også litt plaget av dårlig brukervennlighet og kryptiske feilmeldinger.
Oppdatert 12.11.2009:
Statens kartverk åpner nå opp karttjenestene sine, noe som burde gjøre det lettere å inkludere disse kartene i tjenester som Kulturminneløypa.no
I forbindelse med byvandring/guiding blir jo også bruk av GPS veldig aktuelt. Enten via mobiltelefoner med GPS-funksjonalitet eller via dedikerte GPS-baserte navigasjonsenheter for biler, motorsykler eller turbruk. På mobiltelefon kan GPS også brukes av spesiallaget programvare, men her snakker jeg om GPS i forbindelse med generelle navigasjonsprogrammer som er felles for mobiltelefoner og egne GPS-enheter.
I GPS-sammenheng omtales en stedsangivelse som “Point of Interest”. Normalt vil det være bensinstasjoner, veikroer ol. hvis det er snakk om bilnavigasjon, men et lokalmuseum eller et kulturminne ute i det fri i en eller annen form er jo selvfølgelig også et “Point of Interest” for mange som er ute på reise.
Slike GPS-baserte navigasjonssystemer, enten som del av mobiltelefon eller som egen enhet, kan som regel laste ned filer med slike “points of interests” fra nettet via en hjemme-PC el. Dessverre er ikke dette veldig standardisert ennå, så for full uttelling må man som tilbyder gjerne tilpasse disse filene til ulike fabrikanter av GPS-systemer. Men det finnes veldig enkle formater som støttes av de fleste, og det er et standardiseringsinitiativ på gang.
Uansett er det fullt ut overkommelig for kulturminnesektoren å tilby slike “Points of Interests”. I sin enkleste form er det bare snakk om en liste med kartkoordinater og et stedsnavn. Det betyr at GPS normalt ikke kan brukes direkte til formidling (de mest avanserte enhetene tilbyr MP3-muligheter som kan brukes), men det kan brukes til å støtte formidling ved å guide publikum til de stedene som er utgangspunkt for formidlingen. I tillegg kan det å tilby “Poins of Interest” være en del av samarbeidet med lokal reiselivsnæring.
Det er mange forventninger knyttet til bruk av mobilt internett disse dager, særlig representert ved iPhone og iPod Touch, men også med Android som en mulig konkurrent. Tallene ser ut til å være på optimistenes side: Hard Numbers Behind the Current and Coming Mobile Future.
Hvis man går videre til den omtalte presentasjonen (http://www.morganstanley.com/institutional/techresearch/pdfs/MS_Economy_Internet_Trends_102009_FINAL.pdf OBS! Veldig mye handler om øknomiske situasjon i USA, så hold ut), så er det også interessant å se at iPhone/iPod Touch og Android har mye høyere andel av leste nettsider på mobile enheter enn hva antall solgte enheter skulle tilsi. Det kan tyde på at noe veldig spennende er i ferd med å skje når det gjelder bruk av mobil web, og hvor Apple og Google/Android er de sentrale driverne.
OPPDATERING 27.10.09:
Siden har også Opera sluppet en rapport som viser markent økning i webtrafikk håndtert av deres Opera Mini:
