NDLA og kampen om ‘godt nok’
February 12, 2010
Debatten om NDLA pågår for tiden i alle kanaler og aviser. Satt på spissen mener tilhengerne at NDLA representerer framtiden og at forlagene er bakstreverske og ikke skjønner den digitale verden, mens forlagene mener de kjemper for kvalitet i alle kanaler, digitale inkludert, og at NDLA er en gjeng statsfinansierte amatører som leker butikk.
Jeg vil tilby et annet perspektiv i debatten, og det er at dette kanskje dreier seg om kampen om ‘godt nok’ blant digitale læremidler.
I overgangen fra analog til digital snakker man av og til om Mp3-effekten. Kort fortalt er det at noe som er av merkbar dårligere kvalitet (f.eks. lydkvalitet) enn alternativet likevel vinner fram pga. andre fordeler som tilgjenglighet, bruksmuligheter og pris. Mp3-effekten ser vi mange steder. Sammenligner vi f.eks. en papiravis med en nettavis i bruk av layout og hvordan sammenstillinger av tekstenheter brukes aktivt for styrke informasjonsverdien, så har nettaviser en tendens til å se ut som om de var digitaliserte Select-kataloger. Men vi aksepterer det fordi de er gratis, oppdaterte og tilgjenglig. Andre eksempler er omtalt i Wired artikkelen The Good Enough Revolution.
Forlagene lager ofte veldig flotte læreverk med høy kvalitet på både det tekstlige og det visuelle . I overgangen til det digitale har de tatt med seg kvalitetskravene og sett på det som sin styrke og varemerke. Jeg jobbet selv i forlag med digitale læremidler for over 10 år siden, og husker at jeg konverterte en tankestrek til bilde for å få det med i teksten. Det var ingen selvfølge dengang at nettlesere viste tankestreker, og å bruke ‘- -’ var helt utelukket. Sånt noe gjorde man bare ikke!
Men kvalitet er ikke alltid et konkurransefortrinn når MP3-effekten rår. Uansett hva man mener om NDLA, så har de nok startet kampen om læremidler som er akkurat ‘gode nok’, produsert så billig som mulig. Det tror jeg begge parter bør innse. NDLA kan snakke om delekultur, åpenhet og framtida, men det handler i bunn og grunn om hva kan de slippe unna med. Forlagene kan gremmes, men bør kanskje ta inn over seg at markedet muligens vil dele seg i to: en mindre del hvor kvalitet er viktig, og en større del hvor det store spørsmålet er “hva er godt nok?”.
Filed under: diverse
6 Comments Leave a Comment
1.
Erik Skjeveland | February 12, 2010 at 12:23
Problemet er at NDLA utgir digitale læremidler, og er det noe sted kvalitet bør være i høysetet så er det i skolen. Ditt MP3-argument kommer derfor til kort når det gjelder NDLA.
Det som har kommet lite frem i debatten hittil er at lærerne fratas muligheten til selv å velge læremiddel så lenge NDLA er finansiert av midler som egentlig var beregnet på fritt læremiddelvalg på grunnlag av kvalitet.
Fylkene tar nå penger fra staten, oppretter NDLA, og sier så: bruk NDLA, vi har ikke penger igjen til noe annet.
Fylkene vil gjerne tvinge gjennom MP3-effekten din for å spare penger, men er det økonomiske hensyn alene som bør styre valg av læremidler i skolen?
Jeg forsøker jevnlig å bruke NDLA i norsk på videregående, og foreløpig så er funksjonaliteten under enhver kritikk. Mener jeg da. Skal jeg dermed tvinges til å bruke det likevel for å spare penger? Selvsagt ikke. Hele problemet vil løse seg selv. Slik NDLA fungerer nå (i norsk) vil en stor del av lærerne (og elevene) aldri gå med på å bruke det.
2.
admin | February 12, 2010 at 12:48
Nå argumenterer jeg ikke for Mp3-effekten i den forstand at det er noe positivt, så jeg tror ikke vi er uenige, egentlig. Vi vil gjerne at læremidler skal være så gode som mulig, men kvalitet kan være et litt flytende og av og til forhandlebart begrep hvis det er andre egenskaper som oppleves som positive, og da kan kvalitet bli en nedre terskel og ikke noe man strekker seg etter. Det du skriver om norsk og NDLA kan bety at de ikke helt har nådd opp til terskelen, men mitt poeng er vel at debatten egenlig handler om hvor den terskelen ligger, og at den kanskje ikke ligger så høyt som vi gjerne vil at den skal ligge.
Forkjempere for at gratis er framtida bør jo også tenke over at gratis gjerne innebærer det man kaller et “race to the bottom”, og at ‘bottom’ her er akkurat ‘gode nok’ læremidler, men heller ikke mer.
3.
Karl | February 12, 2010 at 13:08
Jeg ser at forlagene klager over kvaliteten, men slik jeg har sett det ligger ndla milevis forran kvalitetsmessig. Forlagenes digitale læremidler er som regel omtrent verdiløse for meg som lærer, mens ndla kommer med innhold som kan brukes. Forlagenes elæringsløsninger slik de er i dag kan ikke konkurrere med noe som helst og er noe man ofte får med bøkene eller som ligger gratis ute, men som allikevel ikke blir brukt.
Karl
4.
Kristin | February 13, 2010 at 23:59
Jeg var på Aschehougs presentasjon av digitale læringsressurser for norsk (videregående).
Løsningene var svært lite imponerende, men det ble presentert en modul som mange i forsamlingen ble fascinert over. Husker ikke hva de kalte den, men du finner samme sak på internett, gratis, åpen og mer fleksibel, nemlig Moviemaker (kjent av elevene, men tydeligvis ikke av lærerne her).
Jeg er enig med Karl i at kvaliteten på forlagenes digitale ressurser ikke er spesielt gode.
5.
admin | February 14, 2010 at 12:56
Jeg kjenner godt til modulen (Creaza) du referer til, siden den tekniske løsningen blir levert av Inspera hvor jeg også jobber :)
Det er jo dumt at du ikke blir imponert, men tør nevne at Creaza ble shortlistet til årets Bettawards, og at Creaza nevnes som eksempel til etterfølgelse i Rambølls rapport om NDLA :)
Men jeg skjønner jo at det vil være uenighet om kvalitetene også i det forlagene publiserer, og kommentarene så langt understreker vel at kvalitet ikke er et entydig begrep, men åpent for diskusjon.
6.
Marcel Dekker Devos | February 15, 2010 at 11:32
Kvalitet er et mangfoldig begrep men jeg/ vi i Aschehoug undervisningen tar tilbake meldinger seriøs . Siden jeg som utvikler/interaksjons designer er medansvarlig for Aschehougs læremidler på nett takker jeg for vist åpenhet.
Hva synes jeg burde vektlegges i diskusjonen:
Jeg vet ikke om det dreier seg her ‘om godt nok’. Kvalitet på nett henger nøye sammen med investeringer og her ligger problemet. NDLA er både produsent og innkjøper av læremidler(det impliserer klar inhabilitet når det gjelder objektive kvalitetsvurderinger). Når staten pumper store ressurser i NDLA som legger disse ut åpen og fritt er det så godt som umulig å konkurrere med disse som privat foretakk. Når innkjøp til private læremidler svikter ikke på grunn av kvalitet men på grunn av pris og manglende budsjetter(siden fylker og kommuner brukte allerede pengene for å utvikle NDLA produkter). Private foretakk skal nekte å investere i et marked hvor det ikke er mulig å tjene penger og mange utviklingsmiljøene for digitale læremidler skal måte nedlegges. Spørsmål er om dette er en ansvarlig og klok strategi.
Jeg tror at NDLA eller /og det nye opptettede senter for digitale læremidler har mye å bidra med å sette rammer for pris, kvalitet, rettigheter og deling. Alle viktige miljøer må da konkurrere under de samme økonomiske vilkår for å oppnå et blomstrende marked for digital læring. Det er akkurat at NDLA løsninger er for tynn til å tjene det mangfoldige behovene som finnes i skolenorge men om denne økonomiske feilpolitikken fortsetter er det dette skole vi ende opp med. Ta ansvar folkens og les og lær fra historie : BBC’s JAM ble stoppet på grunn av samme økonomiske nasjonale konsekvensene.
Fra mitt twitterinnlegg @MarcelDD
#ndla @einberg Les og lær om BBC’s JAM og les hvorfor dette initiativet ble stoppet i tide a selve BBC, http://bit.ly/dcwcLW og http://bit.ly/az2cLu
Leave a Comment
XHTML: You can use these tags: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>
TrackBack URL | RSS feed for comments on this post.